Kommuneplan Oslo 2030

Kommuneplan Oslo2030

Foreløpig momentliste for KUVs innlegg

2014-05-18

Positivt:

-    Planen er et godt utgangspunkt for videreutvikling av Oslo. De mål og satsingsområder som er inkludert er godt begrunnet.

-    Planen er godt strukturert og gir tydelige overordnede føringer

-    Vi er enig i strategien med banetilknyttede knutepunkt og en «innenfra-og-ut» utvidelse, men ser også noen mulige uheldige sider som man må unngå (uforholdsmessig  stor fortetting i sentrale strøk, press på grøntstruktur og uheldige høyhus med lav bokvalitet)

-    Satsing på kollektivtransport er selvsagt riktig, likeså sykling.

-    Vi er enig i at en del av de tidligere vedtatte temavise planer som Kommunedelplan for Torg og Møteplasser, Småhusplanen o.l. videreføres

-    Planens overordnede grep er godt kommunisert gjennom konferanser og verksteder over hele byen.

 

Forbedringspotensialet - overordnet:

  1. Veksten tas for gitt uten å reflektere over om den kan og bør styres. Samarbeid med andre kommuner i Oslo-regionen er nevnt, men Akershus har like stor vekst og de samme problemer. Vekst, næringsliv, bosetting og insitament for styring av vekst bør koordineres sterkere for hele Østlandsområdet (Lillehammer-Halden-Skien) Spredning av vekst er drøftet i planen for perioden etter 2030 (Samfunnsdel side 52), men bør tas opp alt nå. Dette er et nasjonalt anliggende og bør behandles, om ikke før så når planen skal gjennomgås på nasjonalt plan. Tallmessig vekst i Oslo er ikke et mål i seg selv.
  2. Innflytting: Hele befolkningsøkningen i Oslo på 180.000 mennesker utgjøres av innflyttere fra andre himmelstrøk ifølge Samfunnsdel side 25, men dette er ikke adressert tydelig nok som en egen utfordring, med egne mål og tiltak. Vi må ønske nye landsmenn velkommen på skikkelig vis og ta inn over oss at dette tar tid og krever omtanke. Det betyr mere enn bare vekst i boligmassen.
  3. Bokvalitet og trivsel: Dette er et tema som opptar byens befolkning, men er bare indirekte berørt. Trivselsbegrepet må defineres tydelig og gjøres til et hovedmål både for nåværende og fremtidig befolkning. Bokvalitet omfatter bl.a. lys, luft, grønne lunger og støyfrie boligområder samt varierte lokale tilbud. Dette må ikke drukne blant andre gode hensikter med planen.
  4. Medvirkning: Kommuneplanen er overordnet og gir derfor ikke eksakte føringer for utbygging i konkrete områder. «Områdeutnyttelse» 100 % og 125 % er grove parametere som kan brukes til å beregne et områdes potensial, men er for grove til å være dimensjonerende for konkrete enkelt-prosjekter. Medvirkning er heldigvis adressert som et eget satsingsområde. På denne bakgrunn er det alarmerende at man innfører et reguleringsmessig grep med å kunne gå direkte fra kommuneplan til byggesak. (Bestemmelse § 3.2) Dette vil kortslutte den medvirkning som tross alt ligger i reguleringsplan-prosessen. Vi vil sterkt fraråde en slik fremgangsmåte både i indre og ytre by. Områdereguleringsplaner er spesielt viktige og må utarbeides for alle områder for tydelig å vise hvordan et område skal bebygges, med gatestruktur, byggehøyder, bygningstyper, parker, grøntområder og teknisk og sosial infrastruktur etc. ( I noen områder må man også lage detaljreguleringsplaner). Befolkningen har krav på å se en plan som viser fremtidige løsninger i et lengre perspektiv, der trivsel og bokvalitet er en del av forutsetningene.  Reguleringsplaner er tema som byens befolkning skal kunne ta stilling til, i tide. Ref.  Plan- og bygningsloven § 1-1. (Nabovarsel i en byggesak gir ingen reell medvirkning i planleggingen)
  5. Blå-grønn utvikling er godt beskrevet i teksten. (Hvilken status har imidlertid nå det Byøkologiske programmet?)  Kravene i bestemmelsene § 13.3 om byggefrie soner rundt vassdragene er imidlertid ikke tydelige nok. (Kravene er gitt som retningslinjer, men de er ikke bindende).
  6. Byggehøyder: Byggehøyder er et følsomt tema og dominerende for utforming av bylandskapet.  Gesimshøyde 30 meter i indre bys utviklings og transformasjons-områder (42 meter lans Ring 1), virker svært høyt. En slik retningslinje må praktiseres bare på helt spesielle områder. (Bestemmelse § 11.1)
  7. Markagrensen. Markagrensen må respekteres fullt ut. Minimale justeringer kan etter vårt syn gjøres, men inngrepet ved Ravnkollen er ikke akseptabelt siden erstatningsområdet ikke er likeverdig. Når det gjelder tilrettelegging av kantsonen til idretts- og friluftsformål må disse lokaliseres til et lite antall konkrete steder med god tilkomstmulighet. Det vil forringe marka vesentlig om hele eller store deler av kantsonen blir bearbeidet og tilrettelagt for arrangementer.

 

Forbedringspotensialet på konkrete områder:

1        Noen av utbyggingsområdene i ytre by er avmerket i kartgrunnlaget med alt for stort omfang. Et eksempel er Smestad som er avmerket som et utbyggingsområde inn over i boligområdet, langt utover det som er naturlig for et stoppested på en T-bane og et veikryss.

2        Gjennomføring av store infrastruktur-prosjekter som utvikling av E18 vil nødvendigvis sette sitt preg på byutviklingen, men må ikke gå på bekostning av andre verdier ved byens utvikling, inklusiv bedre tilgang til kystsonen. Tilsvarende bør ikke problemer med finansiering av Bryndiagonalen føre til uheldige konsekvenser.

3        Nedlagte kraftlinje-gater bør i hovedsak sikres som grøntområder.